Lassbærer med GROT (grener og topper) til veiing i Møre og Romsdal. GROT er en av skogbrukets bioenergikilder. Foto: Leif Kjøstelsen, NIBIO

 

Virke til bioenergi

Norges totale energiforbruk i 2019 var 214 TWh. Av dette utgjorde bruk og produksjon av biobrensel 18,3 TWh, hvorav 6,4 TWh var importert. Bruk og produksjon av fyringsved utgjorde 5,1 TWh. Av totalt 8,02 TWh fjernvarme utgjorde flis, bark og tre 2,5 TWh.

Eirik Nordhagen, NIBIO (Oppdatert 5. februar, 2021)

Bakgrunn

Biobrensler er energiprodukter som produseres direkte eller indirekte fra forskjellige typer biologisk materiale (biomasse) og deles inn i flytende biobrensler (for eksempel biodrivstoff som bioetanol og biodiesel) og faste biobrensler, som planteprodukter (ved), skogsavfall (bark og flis) og annet biologisk avfall. De viktigste faste biobrensler fra skog er ved, bark, flis og pellets. Opprinnelsen er trevirke fra skogen, inkludert hogstavfall og restprodukter fra treforedlings- og treindustri.

status

Fyringsved

Ved dominerer forbruket av biobrensler, og utgjorde i 2019 cirka 1,8 millioner fastkubikkmeter, tilsvarende 5,1 TWh (Figur 1; SSB 2020a). Siden 2013 har forbruket av fyringsved ligget på 5-6 TWh. Milde vintre og lave priser på strøm kan forklare noe av nedgangen i vedforbruket. Mange har installert varmepumpe, og i tillegg er nyere vedovner mer effektive enn gamle.

Figur 1. Vedforbruk i boliger og fritidsboliger

Vedforbruk i boliger og fritidsboliger i TWh. Fra SSB 2020a.

Fyringsved er det mest brukte biobrenslet i Norge. I 2019 utgjorde forbruket av ved 5,1 TWh, det tilsvarer om lag 1.8 millioner fastkubikkmeter. Foto: Eirik Nordhagen, NIBIO.

Energivirke, flis og bark

Mange fjernvarmeanlegg benytter bark og flis til oppvarming av vann. Fjernvarme er særlig utbredt i de største byene, men det er også kommet til flere fyringsanlegg og fjernvarmenett i flere kommuner og tettsteder. Hoveddelen av fjernvarmen (8,02 TWh) kommer fra forbrenning av avfall, og tre, bark og flis utgjorde om lag 2,5 TWh (SSB 2020b).

Figur 2. Forbruk av brensel til produksjon av fjernvarme.

Forbruk av brensel til produksjon av fjernvarme i TWh. Kilde: SSB 2020b.

Landbruksdirektoratets skogfondsdatabase gir opplysninger om årlig og månedlig avvirkning av energivirke. I 2020 ble det målt inn for salg 480 340 fast kubikkmeter energivirke under bark (Landbruksdirektoratet 2020). Mindre gårdsvarmeanlegg bruker som regel virke fra egen skog. Fordi det ikke er nødvendig for bønder og skogeiere å svare skogavgift for bruk av virke fra egen skog, er dette forbruket heller ikke med i skogfonddatabasen.

Bark og flis som restprodukt fra treforedlings- og treindustri blir primært brukt til prosessvarme i treforedling-, sagbruk- og sponplateindustrien.

Fjernvarmeanlegget på Campus Ås benytter flis, blant annet til oppvarming av Veterinærinstituttet. Foto: Eirik Nordhagen, NIBIO

Pellets

Trepellets blir produsert av trevirke som blir hogd til flis, tørket, finmalt og deretter presset til pellets under trykk. Hallingdal trepellets produserer om lag 30 000 tonn pellets i Norge. Det meste av pelleten blir benyttet i større fyringsanlegg på skoler, sykehjem, forretningsbygg, hoteller i fjern- og nærvarmeanlegg. Noe pellets blir også brukt i små fyrkjeler og pelletskaminer.

Flytende biobrensel

Flytende biobrensel er i første rekke etanol og biodiesel. Borregård er i dag eneste produsent av bioetanol basert på andregenerasjons biodrivstoff. Årlig produseres det om lag 15,6 millioner liter etanol hos Borregård i Sarpsborg.

utvikling og forklaring

Det er mulig å øke bruken av energivirke i husholdninger og fjernvarmeanlegg, og vanligvis er det et overskudd av massevirke, bark, flis og sagflis i Norge. Energivirke eksporteres som tømmer, flis og bark, og prisene nærmer seg prisene på massevirke (SSB 2016).

Innovasjon Norges bioenergiprogram startet opp i 2003 for støtte bønder og skogeiere til å investere i varmeanlegg og flisproduksjon. Det har ført til en økning i antall anlegg som bruker flis og selger varme. ENOVA gir også økonomisk støtte til utbygging av brenselanlegg, energisentraler og større fjernvarmeanlegg. Noen av anleggene det gis støtte til bruker pellets, flis, bark og fyringsved som brensel. Fra 2020 ble det innført et forbud mot å varme opp boliger og gårdsbruk med olje/fossile energikilder.

Standard Norge har opprettet den norske komitéen SN/K 032 Bioenergi. Komitéen følger standardiseringsarbeidet i ISO/TC 238 som arbeider med standarder for faste biobrensler. Det pågår også et arbeid med å fornye den Norske standarden for fyringsved.

Datakvalitet

I dag er biobrensler i liten grad skilt ut som egne energiprodukter i statistikken. Statistikk om bioenergi finner en blant annet i energiregnskapet og i energibalansen til SSB (2020bc). Det er behov for å revidere både innsamling og presentasjon av bioenergistatistikk i Norge.