Virke til bioenergi
Norges totale energiforbruk i 2019 var 214 TWh. Av dette utgjorde bruk og produksjon av biobrensel 18,3 TWh, hvorav 6,4 TWh var importert. Bruk og produksjon av fyringsved utgjorde 5,1 TWh. Av totalt 8,02 TWh fjernvarme utgjorde flis, bark og tre 2,5 TWh.
Eirik Nordhagen, NIBIO (Oppdatert 5. februar, 2021)
Bakgrunn
Biobrensler er energiprodukter som produseres direkte eller indirekte fra forskjellige typer biologisk materiale (biomasse) og deles inn i flytende biobrensler (for eksempel biodrivstoff som bioetanol og biodiesel) og faste biobrensler, som planteprodukter (ved), skogsavfall (bark og flis) og annet biologisk avfall. De viktigste faste biobrensler fra skog er ved, bark, flis og pellets. Opprinnelsen er trevirke fra skogen, inkludert hogstavfall og restprodukter fra treforedlings- og treindustri.
status
Fyringsved
Ved dominerer forbruket av biobrensler, og utgjorde i 2019 cirka 1,8 millioner fastkubikkmeter, tilsvarende 5,1 TWh (Figur 1; SSB 2020a). Siden 2013 har forbruket av fyringsved ligget på 5-6 TWh. Milde vintre og lave priser på strøm kan forklare noe av nedgangen i vedforbruket. Mange har installert varmepumpe, og i tillegg er nyere vedovner mer effektive enn gamle.
Figur 1. Vedforbruk i boliger og fritidsboliger
Energivirke, flis og bark
Mange fjernvarmeanlegg benytter bark og flis til oppvarming av vann. Fjernvarme er særlig utbredt i de største byene, men det er også kommet til flere fyringsanlegg og fjernvarmenett i flere kommuner og tettsteder. Hoveddelen av fjernvarmen (8,02 TWh) kommer fra forbrenning av avfall, og tre, bark og flis utgjorde om lag 2,5 TWh (SSB 2020b).
Figur 2. Forbruk av brensel til produksjon av fjernvarme.
Landbruksdirektoratets skogfondsdatabase gir opplysninger om årlig og månedlig avvirkning av energivirke. I 2020 ble det målt inn for salg 480 340 fast kubikkmeter energivirke under bark (Landbruksdirektoratet 2020). Mindre gårdsvarmeanlegg bruker som regel virke fra egen skog. Fordi det ikke er nødvendig for bønder og skogeiere å svare skogavgift for bruk av virke fra egen skog, er dette forbruket heller ikke med i skogfonddatabasen.
Bark og flis som restprodukt fra treforedlings- og treindustri blir primært brukt til prosessvarme i treforedling-, sagbruk- og sponplateindustrien.
Pellets
Trepellets blir produsert av trevirke som blir hogd til flis, tørket, finmalt og deretter presset til pellets under trykk. Hallingdal trepellets produserer om lag 30 000 tonn pellets i Norge. Det meste av pelleten blir benyttet i større fyringsanlegg på skoler, sykehjem, forretningsbygg, hoteller i fjern- og nærvarmeanlegg. Noe pellets blir også brukt i små fyrkjeler og pelletskaminer.
Flytende biobrensel
Flytende biobrensel er i første rekke etanol og biodiesel. Borregård er i dag eneste produsent av bioetanol basert på andregenerasjons biodrivstoff. Årlig produseres det om lag 15,6 millioner liter etanol hos Borregård i Sarpsborg.
utvikling og forklaring
Det er mulig å øke bruken av energivirke i husholdninger og fjernvarmeanlegg, og vanligvis er det et overskudd av massevirke, bark, flis og sagflis i Norge. Energivirke eksporteres som tømmer, flis og bark, og prisene nærmer seg prisene på massevirke (SSB 2016).
Innovasjon Norges bioenergiprogram startet opp i 2003 for støtte bønder og skogeiere til å investere i varmeanlegg og flisproduksjon. Det har ført til en økning i antall anlegg som bruker flis og selger varme. ENOVA gir også økonomisk støtte til utbygging av brenselanlegg, energisentraler og større fjernvarmeanlegg. Noen av anleggene det gis støtte til bruker pellets, flis, bark og fyringsved som brensel. Fra 2020 ble det innført et forbud mot å varme opp boliger og gårdsbruk med olje/fossile energikilder.
Standard Norge har opprettet den norske komitéen SN/K 032 Bioenergi. Komitéen følger standardiseringsarbeidet i ISO/TC 238 som arbeider med standarder for faste biobrensler. Det pågår også et arbeid med å fornye den Norske standarden for fyringsved.
Datakvalitet
I dag er biobrensler i liten grad skilt ut som egne energiprodukter i statistikken. Statistikk om bioenergi finner en blant annet i energiregnskapet og i energibalansen til SSB (2020bc). Det er behov for å revidere både innsamling og presentasjon av bioenergistatistikk i Norge.
Referanser
Innovasjon Norge. (2020).
https://www.innovasjonnorge.no/bioenergi/
Landbruksdirektoratet (2020).
https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/statistikk-og-utviklingstrekk/utviklingstrekk-i-skogbruket/tommeravvirkning-og-priser
SSB 2020a. Fjernvarme og fjernkjøling.
https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/statistikk-og-utviklingstrekk/utviklingstrekk-i-skogbruket/tommeravvirkning-og-priser
SSB 2020b. Produksjon og forbruk av energi, energiregnskap.
https:https://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/energiregnskap
SSB 2020c. Produksjon og forbruk av energi, energibalanse og energiregnskap.
https://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/energibalanse
Standard Norge 2020. SN/K 032 Bioenergi.
https://www.standard.no/standardisering/komiteer/sn/snk-032/