Måleenheter

1 daa = 1 dekar = 0,001 km² = 1000 kvadratmeter (i dagligtale brukes ofte enheten "mål" synonymt, sjøl om den gamle enheten egentlig var litt ulik).

1 ha

1 hektar = 0,01 km² = 10 000 kvadratmeter.

Km²

1 000 000 kvadratmeter = 100 ha = 1000 daa.

Kubikkmeter

Kubikkmeter er en måleenhet for volum, og en vanlig brukt enhet for måling av trevirke. Med fastkubikkmeter (fm³) menes summen av volumet av enkelte trær, stokker eller andre enheter, det vil si unntatt mellomrommet mellom de enkelte enhetene i stablet virke eller i en haug med flis.

Watt (W)

Måleenhet for energi.
1 KWh = 1 kilowattime
1 GWh = 1 gigawattime = 1 million kilowattimer
1 TWh = 1 terawattime = 1 milliard kilowattimer

Ord og uttrykk

Annet tresatt areal

Tilsvarer klassen «Other wooded land» i henhold til FAOs definisjon: Mark med en kronedekning på mellom fem og ti prosent for trær som er, eller som kan bli, minst fem meter høye på den aktuelle lokaliteten; eventuelt kronedekning over ti prosent ved å inkludere buskvegetasjon. Til buskvegetasjon regnes flerårige busker og trær som er over 0,5 meter høye, men som ikke kan nå en høyde på fem meter på den aktuelle lokaliteten. Denne arealtypen vil forekomme permanent på svært lavproduktiv mark, og i en overgangsfase på arealer som er i ferd med å gro til med skog.

Avdøing

Er det samme som mortalitet, som er dødelighet innen en populasjon.

Bartredominans

Skog der mer enn 50 prosent av det stående volumet, eventuelt kronedekningsprosenten, representeres av bartrær. Dersom blandingsskog er skilt ut som egen kategori er grenseverdien vanligvis 75 prosent.

Bestand

Et større antall trær som vokser sammen på et areal, og som karakteriseres av en viss ensartethet med hensyn på bonitet, tetthet, alders- og treslagssammensetning.

Biotop

Det samme som levested, og brukes ofte om et naturlig avgrenset område med noenlunde ensartet miljø, lokalklima, jordbunnsforhold og dyre- og planteliv. Det er biotopens egenskaper som avgjør hvilke planter og dyr som finnes der.

Bledningshogst

En form for skogbehandling som går ut på at trær av alle aldre og dimensjoner skal stå om hverandre, enkeltvis eller i grupper slik at driftsenheten alltid er flersjiktet og fleraldret. Ved bledningshogst tar en ut trær i alle sjikt, og gjør ungskogpleie, tynning og foryngelse i ett og samme inngrep. Se også gjennomhogst.

Bonitet

Det samme som produksjonsevne, et uttrykk for markas evne til å produsere trevirke når den er bestokket med et treslag som passer for vekstforholdene på vedkommende voksested.

Boreal barskog

Barskog på den nordlige halvkule, hovedsakelig bartredominert, og med et relativt kjølig og kontinentalt klima.

Bruttotilvekst

Årlig tilvekst, det vil si økning i volum av alle trær i et område, ned til en fastsatt minstedimensjon.

Dimensjonshogst

Avvirkning av trær som overstiger en viss diameter eller høyde.

Drift

Hogst og utkjøring av tømmer.

Evolusjon

Betegner innen biologien en endring av den genetiske sammensetningen i en populasjon, eller utvikling av nye typer levende organismer, for eksempel arter eller slekter, over tid.

Ex-situ bevaring

Bevaring utenfor artens naturlige voksested. Dette kan være i form av frø i en frøbank, et forskningsfelt eller frøplantasje i planteforedlingen, eller ved at bevaringsverdige individer flyttes og tas hånd om, for eksempel i et arboret.

Fellestakst

Et felles opplegg med skogtaksering for flere skogeiere som innenfor et geografisk avgrenset område samlet bestiller skogbruksplan for sin eiendom.

Fjellskoghogst

Forsiktige hogstinngrep i fjellskog som baserer seg på en kombinasjon av småflatehogst og gjennomhogst.

Flatehogst

Den vanligste hogstformen i granskog, og innebærer at alle trær i et bestand eller deler av bestand hogges. Det settes ikke igjen frøtrær eller skjermtrær, men det kan settes igjen døde trær eller en lågskjerm. Flatens størrelse tilpasses terrenget, voksestedet og foryngelsesmåten.

Fleretasjet/flersjiktet bestand

Et bestand med trærne i flere sjikt. Aldersvariasjon mellom nabotrær, eller nabogrupper av trær, er karakteristisk for det meste av arealet.

FOREST EUROPE

En regional skogpolitisk prosess til fremme av bærekraftig skogforvaltning i Europa, tidligere MCPFE (Ministerial Conference on the Protection of Forests in Europe).

Foryngelsesareal

Skogareal som er avvirket ved sluttavvirkning, og hvor det aktivt etableres ny skog ved planting, eller at det forventes at dette skal skje ved naturlig spredning av frø.

Framtidsskogen

Et begrep som betegner skogen slik den forventes å se ut i framtida.

Frøtrestillingshogst

En hogstform som ofte brukes der det tas sikte på naturlig foryngelse av furu. Det settes igjen 3–15 trær per dekar for å skaffe nok frø.

FSC (Forest Stewardship Council)

En internasjonal, ikke-kommersiell organisasjon etablert i 1993 for å fremme en ansvarlig forvaltning av verdens skoger. Organisasjonens viktigste oppgaver er utarbeiding av standarder, sertifisering og merking av skogprodukter.

Fulltette kroner

Tettheten på trekroner uten utglisning av bar eller lauv, sett i forhold til trærnes potensial og sosiale status på voksestedet.

Genetiske ressurser

Biologisk materiale med genetisk variasjon eller genetiske egenskaper som kan ha betydning for utvikling og målrettet framtidig bruk. Frø og planter er eksempler på genetiske ressurser. Den genetiske variasjonen kan være kjent, men det kan også være materialer med variasjon som ennå ikke er kartlagt og som er viktige å bevare for framtida.

Gjennomhogst

Hogst av smågrupper eller enkelttrær av større trær med sikte på å få gjenstående mindre trær opp i drivverdige dimensjoner.

Gravedrifter

Betegnelsen på et system for hogst og drift av tømmer som har fått økende utbredelse i bratt terreng i kyststrøkene i Norge. Ved gravedrifter brukes gravemaskin til å bygge driftsveier slik at hogstmaskin og lastetraktor kan brukes i det bratte terrenget.

GROT

Forkortelse for greiner og topper, hogstavfall som som kan flises opp og omsettes som energivirke.

Hogstklasse

Beskriver et bestands utviklingstrinn med hensyn på alder sett i forhold til boniteten. I det utvidede hogstklassebegrepet trekkes i tillegg til alder også inn bestandets tetthet.

hkl 1 – skog under forynging
hkl 2 – foryngelse og ungskog
hkl 3 – yngre produksjonsskog
hkl 4 – eldre produksjonsskog
hkl 5 – hogstmoden skog

Husholdningsalder

Treets alder fratrukket den tiden det eventuelt har vært undertrykt i startfasen og som har forsinket høydeveksten.

Høvellast

Trelast med høvlet, glatt overflate som er plan eller formet med forskjellige profiler.

ICP Forests

Et internasjonalt samarbeidsprogram om overvåking av effekter av luftforurensninger på skog, opprettet under FN-konvensjonen om langtransporterte grenseoverskridende luftforurensninger. Programmet dokumenterer endringer i de europeiske skogenes helsetilstand og undersøker årsaksforhold.

Innmark

All dyrket jord, slik som åker, eng, kulturbeite, hage, samt yngre plantefelt. Innmark er også gårdsplass, hustomt og industriareal.

In-situ bevaring

Bevaring på artens naturlige voksested, for eksempel i naturreservater.

Kanthogst

Foryngelseshogst, en kombinasjon av skjermstillingshogst, frøtrestillingshogst og flatehogst. Kanthogst er å hogge ut et system av åpne, snauhogde belter med tilgrensende skog i frøtrestilling, som igjen grenser opp til skog i skjermstilling.

Klon

Betegnelsen på resultatet av kloning: en ansamling av molekyler, celler eller organismer som er tro kopier av utgangscellen eller utgangsorganismen. Hos mange planter er kloning, eller vegetativ formering, en naturlig del av livssyklusen. Kan planten eller treet formeres vegetativt, kan man skaffe seg et ubegrenset antall eksemplarer som er genetisk helt like utgangsplanten.

Kraggfuru

Betegnelse på et lavt, krokete furutre.

Kronedekning/kronedekningsprosent

Den prosentvise andelen av arealet som dekkes av trekronenes horisontalprojeksjon.

Kronetetthet

Mengden levende bar eller lauv i trekrona, oppgitt i prosent av en antatt fulltett trekrone, sett i forhold til trærnes potensial og sosiale status på voksestedet. Unaturlig sterkt nåle- eller bladtap blir vanligvis tolket som et symptom på stress eller ubalanse.

Kroneutglisning

En reduksjon i tettheten i lauv- eller barmasse i trekroner, sammenlignet med et tre med en fulltett trekrone på vedkommende lokalitet. Se også Kronetetthet.

Landbruksveger

Veger og traktorveger som skal tjene jordbruks- og skogbruksdrift.

Landsskogtakseringen

En utvalgsundersøkelse som dekker alle arealtyper, men som primært skal gi regional og nasjonal skogstatistikk. Undersøkelsen er basert på systematisk utlagte prøveflater i felt, omfatter hele Norge, og oppdateres regelmessig.

Lauvtresuksesjon

Brukes som regel om lauvtrerike pionerbestand med nordlige lauvtreslag som bjørk, osp, gråor, selje, og rogn.

Levende Skog

Var et samarbeidsprosjekt mellom skogbruk, skogindustri, fagbevegelse, friluftslivsorganisasjoner og miljøorganisasjoner for å fremme et bærekraftig skogbruk med god balanse mellom de tre aspektene skogproduksjon, miljøvern og sosiale interesser. Levende Skog-standarden ble benyttet som et viktig grunnlag for skogsertifisering i Norge. Fra 2010 er det ikke lenger enighet mellom partene om Levende Skog-standarden, men arbeidet videreføres i form av norsk PEFC Skogstandard.

Lukket hogst

En samlebetegnelse for skjermstillingshogst og bledningshogst, gruppehogst og kanthogst.

Myr

Økosystem med høy grunnvannstand, der nedbrytningen av dødt organisk materiale går så langsomt at det skjer en opphopning av delvis omdannet materiale, kalt torv. Normalt regnes torvmark med torvtykkelse > 40 cm til myr.

Nettotilvekst

Bruttotilvekst minus naturlig avgang.

Norsk PEFC Skogstandard

En internasjonal, ikke-kommersiell organisasjon som fremmer bærekraftig skogforvaltning gjennom uavhengig tredjeparts sertifisering. PEFC (Programme for the Endorsement of Forest Certification) er verdens største sertifiseringssystem for skog. Se også Levende Skog.

Nøkkelbiotoper

Områder som er særlig viktige for bevaring av biologisk mangfold, fordi de inneholder, eller forventes å inneholde, sjeldne eller truede arter.

Omdrev

Tiden det tar å registrere alle Landsskogtakseringens prøveflater.

Områdetakst

Er i prinsippet det samme som fellestakst, men brukes ofte dersom en kommune, eller et annet større område, blir taksert under ett i forbindelse med skogbruksplanlegging.

Overvåkingsprogram for skogskader (OPS)

En del av det internasjonale samarbeidsprogrammet om overvåking av effekter av luftforurensninger på skog (se ICP Forests). OPS’ formål er å overvåke norske skogers helsetilstand, registrere skadeomfanget, vise utviklingstendenser over tid og vurdere i hvilken grad langtransporterte luftforurensninger fører til skogskader i Norge.

Plantetall

Antallet planter per arealenhet ved etablering av et bestand.

Plukkhogst

Hogst kun av trær som er hogstmodne og lønnsomme å drive fram.

Populasjon

Det totale antallet individer av en bestemt art i et geografisk område. I genetikken brukes populasjon om en samling individer som står i forplantningsmessig sammenheng med hverandre slik at de kan sies å besitte et felles lager av ulike arveanlegg.

Produktiv skogsmark

Mark som i gjennomsnitt kan produsere minst en kubikkmeter trevirke, inkludert bark, per hektar og år.

Proveniens

Betyr herkomst. I skogbruket henspiller proveniens på hvor et frøparti er produsert, enten det er en naturlig populasjon eller et plantet bestand.

Rikbarkstrær

Trær med næringsrik bark med relativt høy pH (> 5,0), noe som gir grunnlag for vekst av mange lav- og mosearter.

Selektiv hogst

Et fellesbegrep for hogster hvor en bare tar ut en del av de hogstmodne trærne. Se lukket hogst.

Sertifisering

Benyttes i flere ulike sammenhenger, og innebærer at noen bevitner at et produkt produseres eller behandles i samsvar med en viss standard. Skogsertifisering omfatter skogbrukets skogbehandling, avvirkning og terrengtransport, og innebærer en kontroll mot på forhånd bestemte standarder for bærekraftig skogbruk, det vil si et skogbruk hvor hensyn både til økonomiske, økologiske og sosiale forhold er balansert og ivaretatt.

Sjiktet skog

To- eller fleretasjet skog.

Skjermstillingshogst

Avvirkning av skog der det settes igjen mellom 16 og 40 trær per dekar. Skjermtrærne skal produsere frø og skygge ut vegetasjonen, slik at skyggetålende spireplanter av bartrær eller lauvtrær får redusert konkurranse.

Skog

Totalt skogareal definert etter FAOs skogdefinisjon. Kronedekningen skal være over ti prosent for trær som er, eller som kan bli, minst fem meter høye på den aktuelle lokaliteten. Hvis arealet er midlertidig uten trevegetasjon defineres det fortsatt som skog. Med midlertidig forstås det at det fortsatt er stubber eller døde trær etter forrige tregenerasjon, eller at arealet ikke har hatt en annen anvendelse i mellomtida. Kravet til kronedekning gjelder ikke hvis arealet er tilplantet eller naturlig forynget med en tetthet som holder kravet til hogstklasse 2.

Skogbruksmark

Produktiv skogmark hvor det ikke eksisterer spesielle restriksjoner som umuliggjør skogbruksaktivitet. Arealet trenger imidlertid ikke ha en slik tilgjengelighet, bestokning eller virkeskvalitet at skogbruk i praksis drives.

Skogkultur

Etablering av ny skog etter hogst og stell av ungskog.

Skogreisingsstrøk

Omfatter for det meste områder i kyststrøk, hovedsakelig på Vestlandet og i Nord-Norge nord for Saltfjellet.

Skogsbilveg

Skal tjene skogbruksdrift, og omfatter skogsveger for motorkjøretøyer, unntatt traktorveger. Skogsbilveger skal bygges i en standard som tilfredsstiller Normaler for landbruksveger. Skogsbilveger skal tåle trafikk av tømmerbiler med 10 tonns aksellast, på inntil 24 meter lengde og med opptil 60 tonn totalvekt.

Skogskjøtsel

Stell av skogen, slik som planting, gjødsling, ryddingshogst og tynningshogst, med tanke på skogens framtidige produksjon og kvalitet.

Skogsveg

Bilveg og traktorveg som skal tjene skogbruksdrift. Skogsveger omfatter helårs skogsbilveger, sommerbilveger, vinterbilveger og traktorveger.

Skogtaksering

En inventering eller registrering av skog. Ulike metoder kan benyttes, og som regel er målsettingen minst å skaffe en oversikt over ressursgrunnlaget.

Skurlast

Ru, uhøvlet trelast direkte framstilt av rundvirke. Skurlast er et halvfabrikat som skal bearbeides videre, sorteres, splittes, høvles og/eller limes, før det blir et ferdig produkt.

Småflatehogst

Flatehogst av areal fra to til fem dekar, med utforming slik at det kan forynges naturlig fra kantene.

Snaumark

Berg i dagen, ur, og lignende, samt snau myr eller snau jorddekt fastmark, som ikke har tresetting som oppfyller kravet til skog eller annet tresatt areal.

Stratum

Betegner populasjoner som deles inn i relativt homogene grupper, slik som bonitetsklasser, hogstklasser og treslag.

Stående volum

Samlet stammevolum av levende trær i en skog.

Suksesjon

Endringene i artssammensetningen som skjer over tid i et område.

Traktorveg

Skogsveg for motorkjøretøy, men med en lavere standard enn skogsbilveg. Traktorveg er bygget for tømmertransport med lassbærer eller traktor.

Tre

Er det, slik det defineres i Landsskogtakseringen, når stammen i brysthøyde har en diameter på fem cm eller mer.

Tresetting

Forekomsten av trær som vokser på et nærmere definert areal.

Treslagsfordeling

Fordelingen av ulike treslag eller treslagsgrupper innenfor et definert skogareal, vanligvis basert på andel av stående volum eller, som oftest i ung skog, andel av kronedekning.

Uensaldret skog

Det samme som fleretasjet eller flersjiktet skog.

Vernskog

Skog som tjener til vern for annen skog eller som vern mot naturskader. Vernskog er også områder opp mot fjellet, eller ut mot havet, der skogen er sårbar og kan bli ødelagt ved feil skogbehandling.

Vinterbilveg

Bilveger for tømmertransport hvor vegens bæreevne baseres på tele og snø. Vegklassen egner seg i strøk med stabile vinterforhold og lange transportavstander, og på steder der tømmerdriftene kan konsentreres på enkelte år med flere års mellomrom.

Virkesproduksjon

Produksjon og høsting av tømmer og annet trevirke.

Virkesressurser

Forekomsten av tømmer og annet trevirke.

Virkesrike områder

Områder med større forekomster av tømmer og annet trevirke.

Virkessystem

Et datasystem hvor grunnleggende data over omsatt tømmer og annet trevirke er registrert.

Virkesutnyttelse

Andelen av virket som tas ut fra skogen og blir nyttiggjort ved videre foredling etter en hogst, samt i hvilken grad virket benyttes til kvalitetsmessig høyverdige og lønnsomme produkter.

Vitalitetsklasser

Benyttes i forbindelse med Overvåkingsprogram for skogskader , og er en kombinasjon av kroneutglisning og omfanget av misfarging på trærnes blader og nåler, for å beskrive treets samlede skadeomfang.

Åpen hogst

I motsetning til lukket hogst er åpen hogst en hogstform der alle eller de fleste nyttbare trærne hogges. Dette omfatter flatehogst og frøtrestillingshogst.