Utdannings-situasjonen i skogbruket

Skogbruksutdanning gis på videregående skole, høyskole og universitet. Sju yrkesfaglige videregående skoler innen naturbruk og som tilbyr VG2 Skogbruk. I tillegg tilbyr Campus Evenstad ved Høgskolen i Innlandet og NMBU høyere utdanning innen skogfag. Skogsektoren forventer økende etterspørsel etter både skogsoperatører og skogfagkandidater med både bachelorgrad og mastergrad.

Bakgrunn

Antall skogsarbeidere og funksjonærer har gått drastisk ned siden 1970-tallet (se kapitlene om sysselsetting i skogbruket og i skogindustrien), det har også antallet utdanningsinstitusjoner som tilbyr utdanning innen skogbruk.

Skogbrukets arbeidsfelt er omfattende, det favner både økonomi, teknologi, økologi, klima og miljø. For å sikre en best mulig forvaltning av skogressursene er det viktig at de ansatte i skognæringen har den rette kompetansen. Det er viktig å ha et godt utdanningstilbud innen skogfaget, og at utdanningen tilpasses de mulighetene og utfordringene skogsektoren står overfor. For at undervisningen innen skogfagene skal holde et høyt nok nivå, er den samlet på noen få utdanningsinstitusjoner. Reiseavstand blir dermed en utfordring for mange studenter, noe som kan resultere i tap av arbeidskraft.

Status

Skogbruksutdanning gis på videregående skole, høyskole og universitet. Sju videregående skoler tilbyr VG2 Skogbruk, der man etter to år som lærling blir fagarbeider med yrkestittel skogsoperatør. Det er også mulig å ta påbygging til generell studiekompetanse som kvalifiserer til høgskole og universitet. På Campus Evenstad ved Høgskolen i Innlandet tilbys tre-årig bachelorutdanning i skogbruk, mens NMBU på Ås tilbyr tre-årig bachelor- og en to-årig masterutdanning i skogfag.

Siden 2010 har antall elever som starter på VG2 Skogbruk ligget rundt 70-80, og omtrent halvparten ender opp som lærlinger. Det er svært få kvinner som velger å bli fagarbeider med yrkestittel skogsoperatør.

Årslig uteksamineres det 20-40 skogstudenter ved Campus Evenstad og NMBU, og de fleste er i jobb seks måneder etter at studiene er avsluttet.

Siden 2010 har søkningen til høyere utdanning i skogfag vært økende, muligens som en følge av reduserte realfagkrav etter 2015; og i 2020 økte antallet søkere med skogfag som førsteprioritet. At andelen søkere med skogfag som førsteprioritet er høy er av stor betydning siden de fleste av disse takker ja til studieplass og møter til studiestart.

I 2020 økte antallet søkere på bachelor i skogbruk på Campus Evenstad fra 20 til 39, mens antallet søkere på NMBU økte fra 43 til 68 (Figur siden 1 og 2). Antallet årlig uteksaminerte ved masterstudiet i skogbruk ved NMBU siden 2012 ligget mellom 10 og 20 (Figur 3). 

Utvikling og forklaring

Det er kostnadskrevende for skogsmaskinentreprenører å utdanne lærlinger, og det er ingen garanti for at de fortsetter i bedriften etter læretiden. I tillegg er skogsbransjen prisgitt svingningene i det internasjonale tømmermarked. Dette ble særlig tydeliggjort av koronapandemien i 2020, da inntaket av skogsoperatørlærlinger bremset kraftig opp.

På 1990-tallet ble det utdannet langt flere skogfagstudenter enn næringen kunne ansette. Dette var etter en lang periode med sterk mekanisering av skogbruket og effektivisering av administrasjonen. Dette medførte til at stillingene til mange skogpensjonister ikke ble videreført. Da mange skogkandidater ikke fikk jobb etter endt utdanning, sank søkertallene til skogfag kraftig utover 2000-tallet.

I 2010 ble Velg Skog stiftet, og i 2018 ble Skoglauget ved NMBU innlemmet i Velg Skog-programmet. Etter at disse rekrutteringsprosjektene ble etablert har søkertallene til skogfag tatt seg opp.

Per 2020 er det en god balanse mellom antallet utdannede innen skogfag og arbeidsmarkedet i skogbruket, og rekrutteringsbehovet i skogsektoren forventes å øke i årene framover.

Datakvalitet

Opplysningene stammer fra offisiell statistikk fra Utdanningsdirektoratet og Database for statistikk om høyere utdanning, samt egne opplysninger fra skolene, og regnes for å være uten feil.