Stående volum

Stående volum er kubikkmassen av trærne i skogen og en av de mest sentrale variabler i de fleste skogregistreringer. I Norge har det de siste 90 årene vært en tredobling i stående volum, fra vel 300 millioner kubikkmeter uten bark i 1925 til nesten 1000 millioner kubikkmeter i 2018.

Bakgrunn

Stående volum er stammevolumet eller kubikk­massen til de levende trærne i skogen, og en av de få skogtakstvariablene som kan følges helt tilbake til 1920-tallet. Dette er en viktig faktor i skogforvaltningen og en basisvariabel i skog­registreringen. Stående volum benyttes til ulike formål, slik som vurdering av potensialet for utnyttelse av virkesressurser, og i estimeringen av mengden karbon som er bundet i levende trær. 

Status

I 2018 ble stående volum målt til 998 ­millioner­ kubikkmeter uten bark og 1174 millioner med bark. Dette er det høyeste volumet som er målt siden registreringene startet for over 100 år siden, og dette gjelder for alle treslags­gruppene; gran, furu og lauvtrær (Tabell 1 og 2).

Om lag 90 prosent av det stående ­volumet står i produktiv skog hvor virkes­utnyttelse i prinsippet kan finne sted (vist som skogbruksmark i Tabell 1 og Tabell 2). Dette betyr ­likevel ikke at hele kvantumet er ­økonomisk og praktisk tilgjengelig for avvirkning. En god del står i bratt, ulendt eller vegløst terreng. Andre hensyn er biotoper, vernskog eller kultur­minner, som gjør at også at en del av volumet på «skogbruksmark» må gjensettes i skogen ved avvirkning.

I tillegg til det stående volumet i skog som er opplistet i Tabell 1 og Tabell 2, kommer arealklassen «Annet tresatt areal» som, for hele landet i 2018, ble estimert til henholdsvis vel sju og vel åtte og en halv millioner kubikkmeter uten og med bark.

Utvikling og forklaring

Skogkulturen har vært av stor betydning. Målsettingen er å etablere tette, virkesrike skogbestand, som utnytter markas ­produksjonsevne bedre enn etter tidligere tiders plukk­hogst og dimensjonshogst.

Lauvtrevolumet viser kun beskjeden endring fra 1920-tallet og fram til 1960-tallet. Dette kan ha sammenheng med et relativt høyt avvirkningsnivå, først og fremst av ved til brensel, men lauvtrevolumet kan også ha vært underestimert i tidligere takster, da enkelte regioner var unntatt fra takseringene.

I hele perioden har årlig tilvekst vært større enn avvirkningen og den naturlige avdøingen, noe som har gitt en kontinuerlig økning av stående volum for alle treslagsgruppene siden registreringene startet rundt 1920 (Figur 1).

Datakvalitet

Datagrunnlaget er basert på stikkprøver, og såkalte utvalgsundersøkelser medfører alltid en viss grad av usikkerhet. Tallene fra senere år representerer all skog i hele landet, mens grunnlaget for de tidligere registrer­ingene kan være mer ufullstendig. Eldre data er korrigert, slik at de skal være mest mulig sammenlignbare med nyere data.

Landsskogtakseringen anslår at stående volum for 2018 er estimert med en middel­feil på mellom 1-2 prosent. For de eldre takstene er det vanskelig å angi noen spesiell verdi, og usikkerheten er sannsynligvis noe større.