Skogbruksplanlegging med miljøregistrering
Skogbruksplanleggingen har gjennom kartlegging av skogressurser og miljøverdier bidratt til å fremme et bærekraftig skogbruk. Informasjonen i skogbruksplanene danner grunnlag for sertifisering og omsetning av tømmer. Siden Miljøregistrering i skog (MiS) startet opp i 2001 er det til nå kartlagt mer enn 100 000 miljøfigurer over hele Norge. Dette har bidratt til å øke kunnskapen om miljøverdier i skog og har gitt føringer for forvaltning av skog både i privat og offentlig regi.
ANNA MARIE BJØRKEN, LANDBRUKSDIREKTORATET (OPPDATERT 22. FEBRUAR 2021)
Bakgrunn
Skogbruksplanlegging skal fremme et bærekraftig skogbruk med aktiv næringsmessig utnytting av skog-og utmarksressursene på kort og lang sikt, slik at biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner i skogen blir ivaretatt og videreutviklet. Dette gjøres i henhold til forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistrering.
Målsettingen med skogbruksplanleggingen er å lage skogbruksplaner som er tilpasset den enkelte skogeiers ønsker og behov, der det tas hensyn til arealenes potensial for næringsmessig utnyttelse samt de registrerte miljøverdiene på eiendommen. Produktet til skogeier er oftest en skogbruksplan med tabeller og kart som gir oversikt over skogressurser og miljøverdier, men det kan også være en enkel ressursoversikt. Skogbruksplanlegging med miljøregistreringer støttes med statlige tilskudd.
TABELL 1: STATUS FOR FERDIGSTILTE SKOGBRUKSPLANER 2002-2020
Fylke | Produktiv skog (1 000 ha) | Antall eiendommer |
Viken og Oslo | 1 333 | 12 812 |
Innlandet | 2 061 | 16 206 |
Vestfold og Telemark | 737 | 7 801 |
Agder | 733 | 7 437 |
Rogaland | 70 | 765 |
Vestland | 214 | 3 921 |
Møre og Romsdal | 95 | 2 256 |
Trøndelag | 724 | 10 064 |
Nordland | 166 | 826 |
Troms/Romsa og Finnmark/Finnmárku |
105 | 611 |
Totalt | 6 238 | 62 699 |
Status for ferdigstilte skogbruksplaner 2002-2020. Kartlagt produktivt skogareal i 1 000 hektar og antall takserte eiendommer. Kilde: Landbruksdirektoratet.
Status, utvikling og forklaring
Skogbruksplanlegging har som målsetting å kartlegge de skogarealene som det skal drives aktivt skogbruk på. Totalt i perioden fra 2002 til 2020 er det gjennomført kartlegging av 6,2 millioner hektar produktiv skog på i alt 62 699 eiendommer (Tabell 1). Disse er alle tilrettelagt og tilgjengelige i NIBIO Skogportalen. I tillegg til disse ferdigstilte arealene, er det 1,5 millioner hektar som er under utarbeidelse.
Kartlagte skogressurser og miljøverdier skal gi skogeier kunnskap som gjør at skogen kan forvaltes på en bærekraftig måte. Det er derfor viktig at skogeier selv er involvert i utarbeidelsen av skogbruksplanen for sin eiendom. Kartleggingen av miljøverdiene er lagt opp slik at det først foretas en omfattende registrering av livsmiljøer som er særlig viktige for biologisk mangfold (Gjerde og Baumann 2002, Gjerde et al. 2007). Disse registreringene inngår deretter i en prosess med prioritering og utvelgelse av arealer, der miljøverdiene skal ha spesiell beskyttelse. Denne prosessen involverer mange aktører, blant andre skogeier, biologisk rådgiver og næringsorganisasjoner. De utvalgte arealene er sentrale både i næringens sertifiseringsordninger og i forhold til myndighetenes oppfølging av offentlig regelverk. Gjennom de lokale utvalgsprosessene har skogeierne til nå tatt ansvar for å forvalte i overkant av 119 000 utvalgte miljøfigurer registrert i perioden 2001-2020 fordelt på over 70 000 større og mindre nøkkelbiotoper.
I samarbeid med Universitetet i Oslo har Landbruksdirektoratet innarbeidet Natur i Norge (NiN) i MiS-kartleggingen. Dette innebærer blant annet at alle livsmiljøer og registreringsvariabler er oversatt til NiNs inndelings- og beskrivelsessystem. MiS er det første området som har tatt i bruk NiN-systemet for alle registreringsobjekter.
Implementeringen av NiN-systemet omfatter også en revisjon av MiS-kartleggingen. Databasen blir mer fullstendig, med flere registreringsvariabler og annen informasjon som styrker relevansen og forvaltningen av nøkkelbiotopene.
Livsmiljøene som kartlegges er fortsatt de samme: stående og liggende død ved, rikbarkstrær, trær med hengelav, eldre lauvsuksesjon, gamle trær, hule lauvtrær, brannflater, bergvegger, leirraviner og bekkekløfter. Til livsmiljøene registreres det flere karakteristikker som eksempelvis grunntype etter NiN, kalkinnhold, vannmetning, sjiktning og uttørkingseksponering.
I tillegg til livsmiljøene i Tabell 2 kartlegges også forekomster av leirraviner, bergvegger og brannflater.
For fullstendig oversikt over livsmiljøer og registreringsmetodikk se Landbruksdirektoratets veilder for kartlegging av MiS-livsmiljøer etter NiN
TABELL 2: Antall registrerte miljøfigurer av utvalgte livsmiljø
Fylke |
Stående død ved |
Liggende død ved |
Rikbarks- |
Trær med hengelav |
Eldre lauv- |
|
Rik bakke- |
Bekke- |
Hule lauvtrær |
Viken og Oslo |
1 335 |
5 209 |
548 |
533 |
4 816 |
3 563 |
5 434 |
916 |
269 |
Innlandet |
1 675 |
5 531 |
430 |
2 398 |
4 604 |
5 029 |
6 244 |
3 590 |
19 |
Vestfold og Telemark |
368 |
3 074 |
1 085 |
78 |
1 669 |
1 795 |
6 556 |
338 |
3 264 |
Agder |
141 |
1 367 |
1 357 |
11 |
1 979 |
1 637 |
4 983 |
121 |
3 112 |
Rogaland |
5 |
33 |
0 |
1 |
191 |
76 |
149 |
10 |
20 |
Vestland |
157 |
549 |
66 |
32 |
861 |
373 |
642 |
35 |
110 |
Møre og Romsdal |
126 |
364 |
169 |
22 |
710 |
243 |
774 |
52 |
1 |
Trøndelag |
569 |
3 179 |
876 |
1 336 |
3 024 |
5 154 |
2 662 |
648 |
26 |
Nordland |
132 |
1 124 |
283 |
218 |
437 |
932 |
1 412 |
283 |
0 |
Troms/Romsa og |
272 |
748 |
19 |
11 |
79 |
743 |
239 |
9 |
0 |
Totalt |
4 780 |
21 178 |
4 833 |
4 640 |
18 370 |
19 545 |
29 095 |
6 002 |
6 821 |
Antall registrerte miljøfigurer av utvalgte livsmiljø, levert NIBIO i perioden 2001–2020. Kilde: Landbruksdirektoratet.
TABELL 3: Utvalgte miljøfigurer og forvaltningsareal for perioden 2001-2020
Fylke |
||
Utvalgte miljøfigurer (ha) |
Nøkkelbiotoper (ha) |
|
Viken og Oslo |
23 389 |
21 488 |
Innlandet |
31 687 |
32 182 |
Vestfold og Telemark |
15 634 |
17 019 |
Agder |
8 622 |
7 503 |
Rogaland |
292 |
114 |
Vestland |
2 553 |
2 365 |
Møre og Romsdal |
2 860 |
2 156 |
Trøndelag |
23 392 |
18 762 |
Nordland |
9 904 |
8 015 |
Troms/Romsa og |
16 975 |
8 229 |
Totalt |
135 309 |
117 834 |
Utvalgte miljøfigurer og forvaltningsareal (ha) for produktiv skog i perioden 2001–2020. Kilde: Landbruksdirektoratet.
Utvalgte miljøfigurer er resultatet som foreligger etter at utvalgsprosessen er gjennomført i hvert enkelt takstprosjekt. Styringsgruppene for prosjektene gjennomgår alle registreringer av livsmiljø og enkeltobservasjoner på bestandsnivå sammen med skogbiologisk kompetanse og tar sammen beslutning om det endelige utvalget av miljøfigurer. For enkelte livsmiljø avsettes det i tillegg en buffersone rundt figurene. Det er dette forvaltningsarealet som avsettes som nøkkelbiotoper (Tabell 3).
Datakvalitet
Statistikken i Tabell 1 er etablert på grunnlag av statsforvalternes årlige rapportering om framdrift for skogbruksplanleggingen, mens Tabell 2 og 3 er sammenstilt av skogbruksplandata som fortløpende leveres til NIBIO når skogbruksplanprosjekter ferdigstilles. Det er et etterslep i slike leveranser av data til NIBIO, noe som innebærer at flere skogeiere kan ha fått sine skogbruksplaner enn det statistikken viser.
Data som leveres til NIBIO er i prinsippet riktige på det tidspunkt de leveres, men det kan skje aktiviteter eller hendelser i ettertid som gjør at informasjonen ikke lenger er korrekt. Ved endringer, feilrettinger og oppdateringer hos skogeier blir dette rapportert fortløpende og ajourført i NIBIOs database. Dette gjøre også for å tilfredsstille PEFC-standarden for sertifiserte tømmerleveranser.
Noen skogeiere har også gjennomført egne miljøregistreringer av nøkkelbiotoper uten tilskudd fra det offentlige. Disse eiendommene er ikke med i statistikken.
Referanser
Gjerde, I. og Baumann, C. 2002. Miljøregistrering i skog – biologisk mangfold. Hovedrapport. Skogforsk.
Gjerde, I., Sætersdal, M, og Blom, H.H. 2007. Complementary Hotspot Inventory – a method for identification of important areas for biodiversity at the forest stand level. Biological Conservation 137: 549–557.