Skogbruksplanlegging er viktig for at det biologiske mangfoldet skal bli ivaretatt. Blåveisen vokser vilt i både lauvskog og barskog, og er ofte det første vårtegnet. Foto: Dan Aamlid, NIBIO

 

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering

Skogbruksplanleggingen har gjennom kartlegging av skogressurser og miljøverdier bidratt til å fremme et bærekraftig skogbruk. Informasjonen i skogbruksplanene danner grunnlag for sertifisering og omsetning av tømmer. Siden Miljøregistrering i skog (MiS) startet opp i 2001 er det til nå kartlagt mer enn 100 000 miljøfigurer over hele Norge. Dette har bidratt til å øke kunnskapen om miljøverdier i skog og har gitt føringer for forvaltning av skog både i privat og offentlig regi.

ANNA MARIE BJØRKEN, LANDBRUKSDIREKTORATET (OPPDATERT 22. FEBRUAR 2021)

Bakgrunn

Skogbruksplanlegging skal fremme et bærekraftig skogbruk med aktiv næringsmessig utnytting av skog-og utmarksressursene på kort og lang sikt, slik at biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner i skogen blir ivaretatt og videreutviklet. Dette gjøres i henhold til forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistrering.

Målsettingen med skogbruksplanleggingen er å lage skogbruksplaner som er tilpasset den enkelte skogeiers ønsker og behov, der det tas hensyn til arealenes potensial for næringsmessig utnyttelse samt de registrerte miljøverdiene på eiendommen. Produktet til skogeier er oftest en skogbruksplan med tabeller og kart som gir oversikt over skogressurser og miljøverdier, men det kan også være en enkel ressursoversikt. Skogbruksplanlegging med miljøregistreringer støttes med statlige tilskudd.

TABELL 1: STATUS FOR FERDIGSTILTE SKOGBRUKSPLANER 2002-2020

Fylke Produktiv skog (1 000 ha) Antall eiendommer
Viken og Oslo 1 333 12 812
Innlandet 2 061 16 206
Vestfold og Telemark 737 7 801
Agder 733 7 437
Rogaland 70 765
Vestland 214 3 921
Møre og Romsdal 95 2 256
Trøndelag 724 10 064
Nordland 166 826
Troms/Romsa og
Finnmark/Finnmárku
105 611
Totalt 6 238 62 699

Status for ferdigstilte skogbruksplaner 2002-2020. Kartlagt produktivt skogareal i 1 000 hektar og antall takserte eiendommer. Kilde: Landbruksdirektoratet.

Status, utvikling og forklaring

Skogbruksplanlegging har som målsetting å kartlegge de skogarealene som det skal drives aktivt skogbruk på. Totalt i perioden fra 2002 til 2020 er det gjennomført kartlegging av 6,2 millioner hektar produktiv skog på i alt 62 699 eiendommer (Tabell 1). Disse er alle tilrettelagt og tilgjengelige i NIBIO Skogportalen. I tillegg til disse ferdigstilte arealene, er det 1,5 millioner hektar som er under utarbeidelse. 

Kartlagte skogressurser og miljøverdier skal gi skogeier kunnskap som gjør at skogen kan forvaltes på en bærekraftig måte. Det er derfor viktig at skogeier selv er involvert i utarbeidelsen av skogbruksplanen for sin eiendom. Kartleggingen av miljøverdiene er lagt opp slik at det først foretas en omfattende registrering av livsmiljøer som er særlig viktige for biologisk mangfold (Gjerde og Baumann 2002, Gjerde et al. 2007). Disse registreringene inngår deretter i en prosess med prioritering og utvelgelse av arealer, der miljøverdiene skal ha spesiell beskyttelse. Denne prosessen involverer mange aktører, blant andre skogeier, biologisk rådgiver og næringsorganisasjoner. De utvalgte arealene er sentrale både i næringens sertifiseringsordninger og i forhold til myndighetenes oppfølging av offentlig regelverk. Gjennom de lokale utvalgsprosessene har skogeierne til nå tatt ansvar for å forvalte i overkant av 119 000 utvalgte miljøfigurer registrert i perioden 2001-2020 fordelt på over 70 000 større og mindre  nøkkelbiotoper.

I samarbeid med Universitetet i Oslo har Landbruksdirektoratet innarbeidet Natur i Norge (NiN) i MiS-kartleggingen. Dette innebærer blant annet at alle livsmiljøer og registreringsvariabler er oversatt til NiNs inndelings- og beskrivelsessystem. MiS er det første området som har tatt i bruk NiN-systemet for alle registreringsobjekter.

Implementeringen av NiN-systemet omfatter også en revisjon av MiS-kartleggingen. Databasen blir mer fullstendig, med flere registreringsvariabler og annen informasjon som styrker relevansen og forvaltningen av nøkkelbiotopene.

Livsmiljøene som kartlegges er fortsatt de samme: stående og liggende død ved, rikbarkstrær, trær med hengelav, eldre lauvsuksesjon, gamle trær, hule lauvtrær, brannflater, bergvegger, leirraviner og bekkekløfter. Til livsmiljøene registreres det flere karakteristikker som eksempelvis grunntype etter NiN, kalkinnhold, vannmetning, sjiktning og uttørkingseksponering.

I tillegg til livsmiljøene i Tabell 2 kartlegges også forekomster av leirraviner, bergvegger og brannflater.

For fullstendig oversikt over livsmiljøer og registreringsmetodikk se Landbruksdirektoratets veilder for kartlegging av MiS-livsmiljøer etter NiN

TABELL 2: Antall registrerte miljøfigurer av utvalgte livsmiljø

Fylke

Stående død ved

Liggende død ved

Rikbarks-
trær

Trær med hengelav

Eldre lauv-
suksesjon

Gamle trær

Rik bakke-
vegetasjon

Bekke-
kløfter

Hule lauvtrær

Viken og Oslo

1 335

5 209

548

533

4 816

3 563

5 434

916

269

Innlandet

1 675

5 531

430

2 398

4 604

5 029

6 244

3 590

19

Vestfold og Telemark

368

3 074

1 085

78

1 669

1 795

6 556

338

3 264

Agder

141

1 367

1 357

11

1 979

1 637

4 983

121

3 112

Rogaland

5

33

0

1

191

76

149

10

20

Vestland

157

549

66

32

861

373

642

35

110

Møre og Romsdal

126

364

169

22

710

243

774

52

1

Trøndelag

569

3 179

876

1 336

3 024

5 154

2 662

648

26

Nordland

132

1 124

283

218

437

932

1 412

283

0

Troms/Romsa og
Finnmark/Finnmárku

272

748

19

11

79

743

239

9

0

Totalt

4 780

21 178

4 833

4 640

18 370

19 545

29 095

6 002

6 821

Antall registrerte miljøfigurer av utvalgte livsmiljø, levert NIBIO i perioden 2001–2020. Kilde: Landbruksdirektoratet.

Bergvegger er viktige levesteder for mange sjeldne mose-og lavarter og er et av livsmiljøene som registreres. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO

TABELL 3: Utvalgte miljøfigurer og forvaltningsareal for perioden 2001-2020

Fylke

Utvalgte miljøfigurer (ha)

Nøkkelbiotoper (ha)

Viken og Oslo

23 389

21 488

Innlandet

31 687

32 182

Vestfold og Telemark

15 634

17 019

Agder

8 622

7 503

Rogaland

292

114

Vestland

2 553

2 365

Møre og Romsdal

2 860

2 156

Trøndelag

23 392

18 762

Nordland

9 904

8 015

Troms/Romsa og
Finnmark/Finnmárku

16 975

8 229

Totalt

135 309

117 834

Utvalgte miljøfigurer og forvaltningsareal (ha) for produktiv skog i perioden 2001–2020. Kilde: Landbruksdirektoratet.

Utvalgte miljøfigurer er resultatet som foreligger etter at utvalgsprosessen er gjennomført i hvert enkelt takstprosjekt. Styringsgruppene for prosjektene gjennomgår alle registreringer av livsmiljø og enkeltobservasjoner på bestandsnivå sammen med skogbiologisk kompetanse og tar sammen beslutning om det endelige utvalget av miljøfigurer. For enkelte livsmiljø avsettes det i tillegg en buffersone rundt figurene. Det er dette forvaltningsarealet som avsettes som nøkkelbiotoper (Tabell 3).

Datakvalitet

Statistikken i Tabell 1 er etablert på grunnlag av statsforvalternes årlige rapportering om framdrift for skogbruksplanleggingen, mens Tabell 2 og 3 er sammenstilt av skogbruksplandata som fortløpende leveres til NIBIO når skogbruksplanprosjekter ferdigstilles. Det er et etterslep i slike leveranser av data til NIBIO, noe som innebærer at flere skogeiere kan ha fått sine skogbruksplaner enn det statistikken viser.

Data som leveres til NIBIO er i prinsippet riktige på det tidspunkt de leveres, men det kan skje aktiviteter eller hendelser i ettertid som gjør at informasjonen ikke lenger er korrekt. Ved endringer, feilrettinger og oppdateringer hos skogeier blir dette rapportert fortløpende og ajourført i NIBIOs database. Dette gjøre også for å tilfredsstille PEFC-standarden for sertifiserte tømmerleveranser.

Noen skogeiere har også gjennomført egne miljøregistreringer av nøkkelbiotoper uten tilskudd fra det offentlige. Disse eiendommene er ikke med i statistikken.

Referanser

Gjerde, I. og Baumann, C. 2002. Miljøregistrering i skog – biologisk mangfold. Hovedrapport. Skogforsk.

Gjerde, I., Sætersdal, M, og Blom, H.H. 2007. Complementary Hotspot Inventory – a method for identification of important areas for biodiversity at the forest stand level. Biological Conservation 137: 549–557.