Skogplanting

En viktig del av skogforvaltningen er skogbrukslovens pålegg om planting etter hogst. I perioden 2011-2020 har skogplantingen økt fra 25 til omkring 45 millioner planter. Gran, furu og bjørk utgjør 98 prosent av det som plantes, og omkring 75 prosent av plantingen skjer i regi av skogeierandelslag eller andre entreprenører. Økt bevissthet rundt viktigheten av foryngelse har bidratt til økt skogplanting i perioden, men samtidig har avvirkningen også har økt mye.

Bakgrunn

Både økonomisk og klimamessig er det viktig å raskt få i gang skogproduksjonen etter hogst, og som regel skjer dette best ved nyplanting. God foryngelse av arealene som avvirkes er en forutsetning for å opprettholde framtidig CO2-binding i skog.

I 2003 ble tilskuddene til skogplanting tatt bort, og dette førte til en markert nedgang i skogplantingen. Selv om det har tatt seg noe opp igjen de senere årene, planter de norske skogeierne fortsatt mindre enn anbefalt.

Status

Omsetning av planter fra planteskolene lå i 2020 på 47,3 millioner planter, hvorav 92 prosent var registrert i Skogfondsystemet (Figur 1).

Langt det meste av plantingen skjer som nyplanting etter hogst, og for de enkelte fylkene er det stort sett samsvar mellom avvirkning og planting. I perioden 2010-2020 er skogplantingen noe større enn økningen i avvirkning, noe som kan komme av økt oppmerksomhet rundt foryngelse og planting innen skognæringen og skogforvaltningen. Det nye klimatilskuddet til tettere planting, som ble innført i 2016, har også bidratt til at plantetallet har gått opp.

Nesten halvparten av plantene som ble satt ut i 2020, ble plantet i Innlandet. Deretter kommer Viken, Trøndelag og Vestfold og Telemark som de fylkene der det plantes mest (Tabell 1).

Gran er det dominerende treslaget ved planting, og utgjør omkring 95 prosent av plantetallet. Planting av furu utgjør 4-5 prosent av plantetallet mens lauvtre og utenlandske treslag utgjør omkring 0,25 prosent. Den prosentvise fordelingen av plantetallet mellom treslag har vært stabil de siste årene.

I skogfondsystemet registreres det årlig omkring 0,5 millioner planter til juletre- og pyntegrøntproduksjon. Det reelle tallet er trolig en del høyere. Rundt 30 prosent av plantingen til juletre- og pyntegrøntproduksjon skjer i Rogaland.

Utvikling og forklaring

Skogplantingen viste en svært fallende tendens ut over 1990-tallet og fram til 2003. Fra 2003 og fram til 2010 var plantetallet relativt stabilt, men på et historisk lavt nivå. Siden 2011 har plantinga økt ganske betydelig, om enn ikke tilbake til nivået på midten av 1990-tallet (Figur 1).

Fra 2010 har landbruksforvaltningen intensivert kontrollen av skogeiernes foryngelsesplikt. Ordningen med tilskudd til tettere planting, som ble innført i 2016, har ytterligere økt forbruket av skogplanter. Resultatet er at skogplantingen i perioden 2011-2020, ifølge tall fra planteskolene, har økt fra 27 til over 47 millioner planter (Figur 1).

Tradisjonelt ble en betydelig del av skogsarbeidet utført av skogeier. Økende mekanisering har imidlertid gjort at mer enn 90 prosent av all hogst i dag utføres av andre enn skogeier selv. Når det gjelder andelen skogplanting utført under skogeiers egen administrasjon, har denne blitt redusert fra 38 til under 20 prosent i perioden 2011-2020. I samme periode har skogeierandelslagene og entreprenørene overtatt større deler av plantingen (Figur 2). Et ekstraordinært plantetilskudd, samt utfordringer knyttet til arbeidskraft som følge av covid-19, antas å forklare den lille økning i egenaktive skogeiere i 2020.

“Både økonomisk og klimamessig er det viktig å raskt få i gang skogproduksjonen etter hogst.”

Datakvalitet

Alle tall er hentet fra skogfondsregnskapet. Innsamling av data er knyttet til at den aktuelle skogeieren ønsker å dekke sine kostnader med skogfondsmidler eller tilskudd. Dersom skogeier ikke har tilgjengelige midler på sin skogfondskonto, er det imidlertid ingen sikkerhet for at skogeier melder inn tiltaket som er utført. Totaltallene fra Skogfrøverket tyder på at Skogfondssystemet fanger opp litt over 90-95 prosent av den totale planteaktiviteten.

I omtalen av totalt antall planter for det enkelte år er det tatt med antall planter som er godkjent innført til skogbruksformål, inkludert juletre og pyntegrønt.

Datakvalitet: Høy-middels.