Osp og gråor er blant de treslagene som har økt mest i volum i perioden fra 1990 til 2018. Ringerike, Viken. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO

Treslagsfordeling

Stående volum av skogen i Norge, med bark, er på over 1,1 milliard kubikkmeter. De dominerende treslagene, gran, furu og dunbjørk, utgjør 90 prosent av dette. Areal med forekomst av kun ett treslag utgjør den største gruppen, og det er en svært liten del av skogarealet hvor fire eller flere treslag vokser sammen innenfor samme areal. På samme måte som for gran og furu har volumet av lauvtrær økt i perioden 1990–2018. Gråor og osp, som er de mest utbredte lauvtreslagene etter dunbjørk, har økt med 60–70 prosent i volum.

Arvid Svensson, NIBIO (oppdatert 28. Desember 2021)

Bakgrunn

Mangfoldet av arter i skogøkosystemet og dynamikken mellom disse artene, avhenger blant annet av hvordan de ulike treslagene er fordelt og hvilke treslag som finnes. Ofte er det slik at skog med flere treslag har et rikere artsmangfold enn skog med bare ett treslag. Det er imidlertid viktig å ta i betraktning at mye av skogarealet, som følge av klimatiske forhold eller bestandsutvikling, består av kun ett treslag.

Fordelingen av treslagene i skogen kan uttrykkes i volum eller areal. En volumfordeling viser fordelingen av stående volum, for ulike treslag på et gitt område, mens en arealfordeling angir hvor mange treslag som vokser sammen på ett og samme areal. Utviklingen i stående volum kan indikere hvordan skogbehandling, klima eller andre forhold påvirker treslagsfordelingen over tid.

TABELL 1: STÅENDE VOLUM MED BARK FOR HELE LANDET

Treslag	Volum med bark (1000 m³)
Gran (Picea abies)	488 464
Furu (Pinus sylvestris)	345 281
Dunbjørk (Betula pubescens)	191 943
Gråor (Alnus incana)	20 789
Osp (Populus tremula)	20 725
Hengebjørk (Betula pendula)	12 829
Selje (Salix caprea)	11 674
Rogn (Sorbus aucuparia)	11 443
Eik (Quercus robur og Quercus petraea)	10 386
Sitka (Picea sitchensis)	10 077
Ask (Fraxinus excelsior)	2 691
Svartor (Alnus glutinosa)	2 624
Lind (Tilia cordata)	1 990
Hegg (Prunus padus)	1 720
Hassel (Corylus avellana)	1684
Alm (Ulmus glabra)	1 386
Contortafuru (Pinus contorta)	1 332
Edelgran (Abies alba)	1 317
Bøk (Fagus sylvatica)	1 244
Spisslønn (Acer platanoides)	1 046
Lerk (Larix sp.)	921
Platanlønn (Acer pseudoplatanus)	620
Annen salix (Salix sp.)	255
Andre bartrær	231
Andre lauvtrær	142
Bergfuru/Buskfuru (Pinus mugo subsp.)	114
Barlind (Taxus baccata)	50
Søtkirsebær (Prunus avium)	37
Asal (Sorbus sp.)	16
Villeple (Malus sylvestris)	10
Kristtorn (Ilex aquifolium)	10
Sum	1 143 054

Stående volum med bark for hele landet i 2018 fordelt på ulike treslag i skog. Alle trærne har en diameter i brysthøyde på fem cm eller mer. Tallene er oppgitt i 1000 kubikkmeter. De to gruppene «Andre bartrær» og «Andre lauvtrær» omfatter diverse andre treslag som forekommer i mindre omfang og som ikke registreres separat. Kilde: Landsskogtakseringen.

TABELL 2: TOTALT SKOGAREAL FORDELT ETTER ANTALL TRESLAG PÅ SAMME AREAL

Antall treslag	Arealfordeling i prosent
0	4,5
1	44,0
2	35,9
3	12,4
4	2,5
5	0,6
6-8	0,1
	100,0

Totalt skogareal i 2018 fordelt etter forekomst av antall treslag på samme areal. Målingene er basert på forekomsten av trær med diameter i brysthøyde på fem cm eller mer (dbh>= 5 cm), slik den er registrert på Landsskogtakseringens 250 kvadratmeter store prøveflater. Gruppen med 0 treslag vil si at det ikke var registrert noen trær med dbh>= 5 cm på vedkommende prøveflater. Kilde: Landsskogtakseringen.

Status

Våre tre viktigste treslag, gran, furu og dunbjørk, utgjør 90 prosent av det stående volumet i norske skoger (Tabell 1).

Tabell 2 viser at det er areal med forekomst av kun ett treslag som utgjør den største gruppen, og det er en svært liten del av skogarealet hvor fire eller flere treslag vokser sammen innenfor samme areal. På grunn av tidligere ufullstendig oversikt over skogarealet, samt endringer i rutinene for registrering av treslag, er det ikke mulig å vise endringer over tid for denne fordelingen.

Utvikling og forklaring

Volumet av lauvtrær har økt i perioden 1990–2018 (Figur 1; se kapittel Stående volum). Osp og gråor er de mest utbredte lauvtreslagene etter dunbjørk, og de har økt med 60–70 prosent i volum. Andre arter, slik som eik, rogn og selje, har hatt tilsvarende volumøkning.

Før 1990 må eventuelle sammenligninger over tid avgrenses geografisk. I fylkene på Østlandet, Sørlandet og i Trøndelag var det på 1920-tallet, cirka fem millioner kubikkmeter osp. I 1970 var tallet vel sju millioner, og det ligger i dag på rundt 15 millioner, en økning på vel 200 prosent. For landet totalt sett er volumet av osp i 2018 på over 20 millioner kubikkmeter (Figur 1).

FIGUR 1: UTVIKLING AV VOLUM MED BARK FOR UTVALGTE LAUVTRESLAG

Utvikling av volum med bark (1000 kubikkmeter) for utvalgte lauvtreslag i Norge i perioden 1990–2018. Ikke alle områder har vært taksert gjennom hele perioden. Siden disse treslagene forekommer i svært begrenset omfang i fjellskogen og i Finnmark, gir figuren et pålitelig bilde av utviklingen for hele landet.

Eik forekommer hovedsakelig i de sørligste fylkene. Rapportene fra Landsskogtakseringen viser at det på slutten av 1920-tallet var cirka 1,2 millioner kubikkmeter eik, inkludert bark i Agder-fylkene. I 1955 var mengden eik økt til 2,3 millioner kubikkmeter. Videre økte kvantumet, slik at eikevolumet i Agder lå på cirka 3,4 millioner kubikkmeter i 1970 og rundt 6,9 millioner kubikkmeter i 2018.

Datakvalitet

Landsskogtakseringens datagrunnlag er basert på stikkprøver, såkalte utvalgsundersøkelser, noe som alltid medfører en større eller mindre usikkerhet. De nyeste dataene representerer all skog i hele landet, mens det kan være visse unntak i de eldre dataene. Det alt vesentlige av volumet bør imidlertid være registrert. Middelfeilen til det totale volumet for 2018 er estimert til 1-2 prosent. Imidlertid øker den relative feilen jo mindre undergruppe en betrakter, og middelfeilen vil derfor være forholdsvis stor for treslag med liten forekomst.