Skogfond

Ved utgangen av 2020 var den samlede beholdningen av skogfondsmidler på over 2,2 milliarder kroner, fordelt på 125 000 skogeiendommer. Om lag 60 prosent av midlene som blir utbetalt via skogfondordningen går til skogkultur, og 30 prosent går til skogsveger. I perioden 2011-2020 har totale innestående midler økt, mens omløpstiden har vært relativt uendret. Det er en klar sammenheng mellom eiendomsstørrelse og omløpstid; større eiendommer, som gjerne har kontinuerlig aktivitet, har generelt kort omløpstid på midlene, og omvendt.

Bakgrunn

Gjennom skogfondsordningen plikter skogeier å avsette midler som senere skal benyttes til å sikre finansiering av en bærekraftig forvaltning av skogressursene. Skogfondet skal gi skogeieren et bedre grunnlag for langsiktige investeringer, samt sikre viktige miljøverdier i skogen. Med en skattefordel på 85 prosent har skogfondsordningen stor økonomisk verdi for den enkelte skogeier.

Alle skogeiendommer over ti dekar skal ha sin egen skogfondskonto, og de midlene som avsettes i forbindelse med hogst settes inn på denne kontoen. Kontoen tilhører eiendommen, noe som betyr at midlene på kontoen følger eiendommen ved et eventuelt eierskifte. Forskrift om skogfond o.a. beskriver hvilke tiltak som kan finansieres med midler fra skogfondskontoen. Tiltakene deles inn i tre hovedgrupper: skogkultur, skogsveger og annet.

Skogfondsmidler benyttes hovedsakelig til skogkulturtiltak og bygging av skogsveger, men blir også benyttet til andre tiltak, slik som skogbruksplanlegging, forsikring av skog, betaling av merverdiavgift ved investeringer, samt investeringer til bioenergitiltak.

Status

Ved utgangen av 2020 var den samlede beholdningen av skogfondsmidler på over 2,2 milliarder kroner, fordelt på bortimot 125 000 skogeiendommer, hver med sin tilhørende skogfondskonto. Fylkestallene for innestående skogfond følger samme fordeling som svært mange andre fylkesoversikter på skog: De store skogfylkene på Østlandet, og til dels i Trøndelag, har mest skogfondsmidler tilgjengelig, mens de øvrige kystfylkene har langt mindre midler tilgjengelig (Tabell 1).

Omløpstiden på skogfondsmidlene viser hvor raskt skogfondsmidlene rulleres. Når omløpstiden til skogfondsmidlene fordeles etter størrelsen på skogeiendommen, viser trenden at de store skogeiendommene rullerer sine skogfondsmidler betydelig raskere enn de mindre eiendommene. Dette kan forklares med at de store eiendommene har et mer stabilt og forutsigbart aktivitetsnivå, noe som gjør dem i stand til å avsette skogfondsmidler før de skal foreta investeringer. På en liten eiendom kan det gå flere år mellom hver gang det avvirkes tømmer og avsettes skogfondsmidler, og skogeieren må planlegge sine avsetninger ut fra behovet for kulturarbeid som kanskje skal skje 10-15 år etter avvirkningen, noe som dermed gir seg utslag i form av en høyere omløpstid på skogfondet.

Når omløpstiden til skogfondsmidlene fordeles etter størrelsen på skogeiendommen, er det tydelig at de store skogeiendommene rullerer sine skogfondsmidler betydelig raskere enn de mindre eiendommene (Figur 1). Dette kan forklares med at de store eiendommene har et mer stabilt og forutsigbart aktivitetsnivå, noe som gjør dem i stand til å avsette skogfondsmidler før de skal foreta investeringer. På en liten eiendom kan det gå flere år mellom hver gang det avvirkes tømmer og avsettes skogfondsmidler. Dette gjør at skogeieren må planlegge sine avsetninger ut fra behovet for kulturarbeid som kanskje skal skje 10–15 år etter avvirkningen, noe som igjen gir seg utslag i form av en høyere omløpstid på skogfondet.

Utvikling og forklaring

Det har vært en økning i totalbeholdningen av innestående skogfondsmidler fra 2011 til 2020 (Figur 2). En mulig årsak til dette er at flere skogeiere ser lønnsomheten i å utnytte skogfondsordningen, og at de derfor setter av mer penger i fondet for å kunne dekke framtidige investeringer. Etter revisjonen av forskrift om skogfond o.a. i 2007 ble det åpnet for at flere tiltak kunne finansieres med skogfondsmidler, og de skattemessige fordelene ble forbedret. Selv om det ikke var noen umiddelbar effekt i 2007, så har revisjonen sannsynligvis virket som en ytterligere stimulans til å benytte ordningen. Skogbruket er kjennetegnet ved langsiktige investeringer, og umiddelbare endringer i statistikken er derfor ikke å forvente.

Figur 2 og 3 viser at total saldo øker mye, samtidig som omløpstida er relativt jevn fra 2011 til 2020. Det er vanskelig å trekke sikre konklusjoner når det gjelder bruken av skogfondsmidler, men det er sannsynlig at flere skogeiere vil se nytteverdien av å benytte skogfondsmidlene til aktivitet i skogen, og ikke bare ha dem som en reservekapital.

Tallene for den perioden 2011-2020 viser at fordelingen mellom de tre gruppene skogkultur, veger og annet har endret seg noe. Skogfondsforbruket til skogkultur og veger har økt, mens forbruket til annet er relativt uendret (Figur 4). Opp mot 60 prosent av midlene benyttes til skogkultur, omkring 30 prosent går til skogsveger og de siste drøye ti prosent benyttes i kategorien annet.

Datakvalitet

Alle tall i statistikkene er hentet fra skogfondsregnskapet, og gir en komplett oversikt over området.

Datakvalitet: høy.