Målsettinger og virkemidler

Utviklingen av et bærekraftig skogbruk har en mer enn hundreårig tradisjon i norsk skogbruk. Fra begynnelsen av 1900-tallet ble utholdende skogbruk den nye tilnærmingen, etter århundrer med til dels kraftig nedbygging av ressursgrunnlaget på grunn av skogsdrift som ikke la til rette for foryngelse av skogen. Som følge av dette ble det fra forrige århundreskifte satt inn flere tiltak som mer enn hundre år senere viser betydelige effekter. Skogbrukslovgivningen ble endret, slik at foryngelse etter hogst ble en forpliktelse for skogbruket.

Bærekraftig produksjon

Tømmerressursene i skogen er betinget forny­bare. Det vil si at man kan utnytte ressursene gang etter gang så lenge man også sørger for at ny skog kommer opp etter hogst. Ser man isolert på dagens tømmerressurser, er det rom for å ta ut mer skog enn vi har gjort fram til i dag uten at tømmerressursene forringes. Dette krever imidlertid en aktiv innsats for å bygge opp ny skog, både for å sikre framtidsskogen og for å ivareta skogens rolle i klimasammenheng. For å møte en eventuell økt etterspørsel etter trevirke, må dette gjøres med bakgrunn i tilstrekkelig miljøkunnskap og ivaretakelse av naturmangfold, opplevelseskvaliteter og kulturverdier.

Skogen, et aktivt og lønnsomt skogbruk og konkurransedyktig skogindustri, er viktig for bosetting, sysselsetting og nærings­utvikling i store deler av landet. Historisk sett har skogen hatt stor betydning, og skogen har viktige funksjoner og oppgaver inn i framtiden.

Skogbruk er en viktig distriktsnæring med stor økonomisk betydning både nasjonalt, regionalt og lokalt. Skogbruket er en næring med fri prisdannelse og med et aktivitets­nivå som styres av verdensmarkedets priser og næringsutøveres privatøkonomiske ­prioriteringer.

Det er et mål å styrke skogens bidrag til verdi­skaping i hele landet og til å nå viktige energi-, klima- og miljømål. Hovedmålene i skogpolitikken er en aktiv utnytting av skogen i nærings- og klimasammenheng gjennom økt bruk av trevirke i bygge­bransjen, til energi­formål samt økt bruk av nye tre­baserte produkter.

Dette forutsetter et lønnsomt og bærekraftig drevet skogbruk, bedret tilgjengelighet til skog­ressursene og konkurranse­dyktige verdi­kjeder. Skognæringen arbeider innen­for et uskjermet verdensmarked med svingende etterspørsel etter trevirke. For å møte ­eventuell økt etterspørsel etter råstoff fra skogen skal det legges til rette for økt bærekraftig avvirkning og uttak av skogbiomasse, og økt oppbygging av skog.

Økt produksjon og leveranse av bioenergi er også en viktig strategi for nærings­utvikling og økt verdiskaping i landbruket. Dette omfatter både leveranse av råstoff til bioenergi­produksjon og landbruket som leverandør av biovarme til andre samfunnssektorer.

Samtidig er skogen viktig for en rekke miljø­verdier som biologisk mangfold, naturtyper, karbonopptak og som utgangspunkt for fri­luftsliv og bedre folkehelse. Økt aktivitet skal kombineres med bedre kunnskap om miljøverdiene i skog og styrkede miljøhensyn i skogbruket.

De globale markedsutsiktene tilsier økt etter­spørsel etter tømmer de kommende årene. Dersom etterspørselen etter råstoff fra norsk skog øker, skal det legges til rette for økt bærekraftig avvirkning og uttak av skogbiomasse og økt oppbygging av skog. Økt aktivitet skal kombineres med bedre kunnskap om miljøverdiene i skog og mer effektive og målrettede miljøhensyn i ­skogbruket.

Klima

Klimaendringene vil påvirke skogen og skog­bruket. Global oppvarming og økt CO2-konsentrasjon vil sannsynligvis gi økt skogutbredelse og økt skogproduksjon i våre nordlige områder. De negative effektene kan være ekstremvær, forsommertørke og økt risiko for frostskader. Samtidig vil det kunne dukke opp nye skadegjørere og økte skogskader som følge av hyppigere og kraftigere ekstremvær og mangel på tele i bakken. Ifølge FNs klimapanel (IPCC) kan boreale barskoger være spesielt sårbare for klimaendringer på lang sikt, men også på kort sikt hvis klimaendringene utløser økt omfang av tørke, insektskader og skogbrann.